Siste nytt
Siste dags anbefalte poster fra Sonitus
tiqui: Fruktvekten i Zagreb
Resten er historie, sier Dany, misforståelsen ble oppklart, og de ble både kjærester og etterhvert bestemte de seg for å gifte seg. Jeg sitter med et lattermildt flir og ser for meg både hakesleppet til Danys far, niesens sjenerte og iherdige støvtørking og hvordan kjemien må ha sitret gjennom rommet i det øyeblikket.
Undreverset: Eget domene på din WordPress.com-blogg (Krasjkurs i WP 3.7)
(Av Nicolas av Arsethica.org) Det (for mange) største aberet med å blogge på wordpress.com, blogspot og andre lignende leverandører er at man ikke får sitt eget domenenavn. (…) Å ta “wordpress” ut av domenenavnet koster deg $10 i året, altså litt mindre enn en kinobillett. I tillegg kommer kostnadene for selve domenet (fra $5 i året og oppover). Å “flytte” bloggen sin over til eget domene gjøres i to trinn.
Fjordfitte: Femifobi i Dagbladet
Den fantastiske kvinneavisa Dagbladet feiret Kvinnens Egen Dag med blant annet klassisk pisspreik fra Kjetil Rollnes, et intervju med en *litt* dopa overklassekvinne som sa opp jobben for å “skrive barnebok” og trene på dagtid, mens forsørgeransvaret var outsourcet til ektemannen, barnepasset til en institusjon og husarbeidet til en polakk. Den velstående og sympatiske overklassekvinnen var opptatt av at feministene burde ha tatt ansvar for å gjøre feminismen mer attraktiv for sånne som henne. Men det beste med kvinneavisas feiring av Kvinnens Egen Dag var kanskje kommentaren Brun feminisme av Marte Michelet.
fr.martinsen: Det sammentreffelige
Alain de Botton klager i “Kunsten å Reise” over at reiseguider lager et skille mellom det viktige og det uviktige. Når guideboken lovpriser et sted, legger den samtidig press på turister til å måle sin egen følelse mot reiseguidens entusiasme. Og motsatt, der reiseguiden ikke nevner noe virket all personlig glede eller interesse grunnløs.
Tom Egeland: Oss harry bokelskere imellom
“Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker.” Les gjerne utsagnet en gang til: “Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker.” Påstanden tilhører Gunn-Helen Øye, trendanalytiker hos Prognosesenteret. Øye er sosialantropologen som unngikk stråhyttene i tropene og i stedet endte opp med luksus på hjernen. Hun reduserer det å samle på bøker til et slags intellektuelt statussymbol. Bøker er bare møbler. Bøker er ensbetydende med bokrygger – et dekorativt element i stuen. Og i likhet med furu, er visstnok bøker ut.
Hjorthen ser film: Makkverk i skogen
Jeg har gledet meg til å se Rovdyr lenge, og jeg ville så gjerne like den. Dessverre viste den seg å være lite annet enn et skikkelig makkverk. Skuespilleren gjør jo forsåvidt så godt de kan, og skal ikke ha for mye tyn. De er neppe ansvarlig for den til tider litt hjelpeløse dialogen, og den totale mangelen på historie. For det er her det svikter. Det er ingen historie her, bare en hel masse løping i skogen.
flimre: Kulissene i hovudet
Korleis framfører ein eit dramatisk stykke om havet frå ei scene? For hundre år sidan ville dei kan hende skjert ut pappbølgjer, som dei let duve opp og ned over scenegolvet, med skodespelarane plassert bakom, i ein brun trebåt, i kostymer, hattar, kan hende, eller sydvestar. Lydeffektar ville der vore, svusjing og klukking frå bølgjer, kanskje eitt eller to ulike bakteppe dei kunne fire ned når det passa slik. Slik gjer ein det ikkje i dag. Ikkje med Eg er vinden. Ikkje med Jon Fosse.
Livet leker: Spor av barn
Her sitter vi alene i sofaen, to voksne mennesker alene i et stort hus. Begge barna våre har flakset og fløyet ut av redet, og vi savner dem i grunnen ikke. Vi savner bare dem som savner oss. Hvis ungene våre er lykkelige og har det bra der de er, så er det ingen grunn til å ønske seg det annerledes. Så skulle jo huset være fritt for barnespor, – men sånn er det ikke. Noen dager i måneden går døra opp, og inn kommer noen små som gjerne vil være her litt. Og selv om de er her ganske sjelden, så er det spor etter dem over alt hvor jeg går. Både vi og resten av huset venter på at de skal komme tilbake.
Mediefunderinger: Dagbladet åpner for Twingly på alle artikler
Dagbladet.no har åpnet sin tilbaketråkk-tjeneste fra Twingly for samtlige artikler på sine nettsider. Dette er et stort fremskritt, og applauderes av bloggerne som har klart å koble seg til tjenesten og omtaler artikkelen. Det blir spennende å se om dette kan gi Dagbladet en dytt i besøkstallene. Utfordrerne er alltid de morsomste å følge.
digme: blogg: Akademikipedia
Hvert eneste år vurderer jeg en håndfull studentoppgaver. Nå og da er det ganske interessant, og det krever i det minste at jeg med jevne mellomrom må oppdatere meg på pensum. Noen fag endrer seg, alle fag får nye lærebøker. En av de nye hjelpemidlene som har dukket opp over horisonten de siste årene er den encyklopediske dugnaden Wikipedia. Et spørsmål jeg leter etter gode svar på er i hvilken grad henvisninger til Wikipedia har noe å gjøre i f.eks. masteroppgaver.
Uten Grenser: Amerikanske soldater drepte tiårig jente
Amerikanske soldater i Irak skjøt og drepte en tiårig jente på en øde veistrekning, ifølge det amerikanske militæret og dets representant Major Brad Leighton «fordi hun ikke stoppet da det ble avfyrt varselskudd» og «fordi hun vinket til noen». Så de drepte henne ikke fordi de mente at hun var en selvmordsbomber, men fordi hun ettersigende signaliserte til noen.
Gutta fra Calcutta: Terry Eagleton – en forelesning
I dag har jeg vært på forelesning med Terry Eagleton. Alle som har studert litteraturvitenskap vet hvem jeg snakker om. Mannen er vel egentlig en av dem man kan karakterisere som en akademisk superstjerne. Og med god grunn. Litt bakgrunn: Mannen er en teoretiker av den marxistiske skolen, men uttaler seg gjerne på mer generelt grunnlag. Et av de sentrale poengene hans, ettersom jeg har forstått det, er at alt er politisk. Å være åpent politisk er dermed mer ærlig enn å late som om man ikke er politisk i det hele tatt. Han har dermed forståelig nok problemer med fremstillinger av litteratur som noe eget, noe uavhengig av (og gjerne hevet over) det politiske.
Kampen fortsetter: Bitterheten og meg
Som det har blitt sagt; å bære på bitterhet er som å drikke gift og håpe på at den andre parten skal dø. Tilslutt blir man spist opp innvendig av giften. Uspiselig å være sammen med. Uspiselig å være. Man holder ikke ut med alle disse idiotene som omringer en, og som bare er ute etter å plage en. Og det verste av alt; den man er bitter på merker det sjelden. What a waste!
Svein Tore Marthinsen sin verden: Er tiden inne for en høyreorientert avis?
Aftenposten er slett ikke hva den en gang var. Dagens Næringsliv er en nisjeavis. VG er sentrumsorientert og profilløs. Memo gikk dukken. Er det noen som kan fylle dette høyrevakuumet?
Venstresiden har Dagsavisen, Morgenbladet, Klassekampen og Dagbladet. Sentrum har Vårt Land, Nationen og i hakket, men bare hakket, mer utvidet forstand VG og Aftenposten. Høyresiden har…hm…eh…nisjeavisene Dagens Næringsliv og Finansavisen? Eller Norge i Dag??
Spill levende: Bibelen ligger i historiens grøft
Når jeg holder mitt foredrag; “Med syvmilsstøvler gjennom den fantastiske litteraturens historie”, er Bibelen ei av bøkene jeg bruker mest tid på. Bibelen er sentral i den fantastiske litteraturen, en litteratur jeg løst definerer som bestående av fortellinger med egne virkeligheter eller med en virkelighet som er “utvidet” (f.eks. med guder). Moderne fantasy (Tolkien, Donaldson, Martin, osv.) er selvsagt en del av denne litteraturen, og tar i stor grad opp i seg det sentrale spørsmålet i Bibelen:
Kandidat Weinbergs blogg: Klimaproblemet, the Rögnvaldur Hannesson way
Onsdag var det klimaforedrag med professor Rögnvaldur Hannesson på Norges Handelshøyskole i regi av Høyre-studentene. Den islandske professoren i samfunnsøkonomi er blant annet kjent som en kritiker av den gjengse oppfatning i klimaspørsmålet og gir klart uttrykk for det både på godt og vondt.
~SerendipityCat~: Kvinners smerter tas ikke like alvorlig som menns
Det er selvfølgelig en tragisk historie når et menneske kan bli avvist på legevakten, for så å dø av hjerteinfarkt noen timer senere. Helsetilsynet har da også heldigvis sagt at sykepleieren som sendte Gerd Børresen hjem sviktet i sitt arbeid.
Men bortenfor en enkelt skjebne, ligger det et større mønster som må diskuteres. Det er kjent at kvinner kan ha litt andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn, samt at det er noe lavere risiko for at de får hjerteinfarkt i det hele tatt. Det betyr at man må være klar til å se etter andre symptomer når en kvinnelig pasient henvender seg til legen med brystsmerter. Samtidig…rutiner er ikke nok:
Selvisk: Rasisme er no dritt
Hvis jeg levde av å sende reisebrev til en eller annen redaksjon i Norge, ville jeg trolig mistet jobben for lenge siden. Hyppigheten og kvaliteten i det jeg skriver her, er så klanderverdig at jeg igrunn burde skamme meg. Jeg har den siste tiden vurdert å legge ned hele skiten, men nå skriver jeg et innlegg til mer eller mindre på trass. Nok en gang er det egenopplevde hendelser som preger bloggen min. Denne gang om rasisme.
Howard Owens: Journalists who learn to blog help their online sites grow beyond repuporsed print news
There’s an old saying in computers — I first heard when I was in the Air Force 26 years ago — “crap in, crap out.”
In other words, if you feed a computer gibberish, that’s all you’re going to get back.
Until artificial intelligence really becomes something, CICO will be true.
The same could be said of blogging.
Blogging is only as good as you make it.
leave a comment
